Beijing og Den kinesiske mur (og hjem igjen)

Vår forsinkede ankomst til Beijing gjorde at utforskningen av nabolaget måtte vente til dagen etter. Det viste seg at hotellets beliggenhet var ganske grei. Vi bodde like ved en stor gågate med sentre bestående av butikker og restauranter. Omfanget var ikke like stort som gågaten vi bodde ved i Shanghai, men det holdt for oss. Det var også bare en spasertur fra hotellet til Den himmelske freds plass og Den forbudte by. Vi startet vår sightseeing der. Vi rotet oss inn i en pent opparbeidet park, kom ut på siden hvor Den himmelske freds plass er, og orket ikke å stille oss i kø til “museet”, som er Den forbudte by. Det var nemlig litt for varmt å henge ute i sola også i Beijing, med sine 30 grader (men heldigvis mer komfortabelt enn Shanghai, med sine 40 grader). Eller var vi kanskje i Den forbudte by? Og at museet var noe helt annet? Vi er vant til at absolutt alt som er av severdigheter i Kina har inngangspenger, så det ville vært rart om de plutselig skulle tilby å se på noe gratis.

1508 dag 1 park

1508 dag 1 plass

1508 dag 1 gruppebilde

1508 dag 1 minions

På kvelden hadde vi en middagsavtale med Eva, vår første couchsurfer på Grünerløkka. Hun er spansk, men bodde og jobbet i Tyskland da hun var på besøk hos oss. Nå hadde hun nettopp flyttet til Beijing for å jobbe i Kina et par år. Vi hadde derfor avtalt å møtes og finne på noe i Beijing når siste del av reisen vår sto for tur. Hun tok oss med til et bortgjemt sted inni en bakgate, og møtte plutselig noen andre reisende folk til bords i et litt spesielt restaurantkonsept, med navnet «Black Sesame Kitchen». Vi betalte 300 gærninger (ca. 330 norske) for mat og drikke en helaften. På menyen sto ti forskjellige kinesiske retter, som vi fikk servert på rad og rekke. Endelig fikk vi smake god kinesisk mat! Favoritten min var nok en form for krydret aubergin, enda jeg vanligvis ikke er noen stor fan av aubergin. Det var rett og slett et helt fantastisk opplegg, og jeg er så glad for at Eva introduserte oss for det.

1508 kveld 1 gruppemiddag

1508 kveld 1 kokk

1508 kveld 1 meny

1508 kveld 1 maten

1508 kveld 1 Eva

Etter middagen anbefalte Eva et utested på en takterrasse, så vi og et spansk par fra middagen ble med dit. Vi tok Uber, mens Eva skulle kjøre scooteren sin. Den ble ødelagt på veien, så hun måtte hjemom med den, pluss ordne nytt fremkomstmiddel. Det spanske paret dro etter en liten stund, men Martin og jeg ble igjen på takterrassen og ventet på Eva med en flaske vin imens. Beijing har absolutt ikke en skyline som kan måle seg med Shanghai sin, men takterrasser er tipptopp uansett. Dette utestedet het Migas, og var rimelig populært blant folk fra både fjern og nær. Martin og jeg bestilte Uber på vei hjem til hotellet også. Noen av de vanlige Beijing-taxiene var litt så som så.

1508 kveld 1 utested

1508 kveld 1 takterrasse

1508 kveld 1 Uber

Vi hadde egentlig ikke lagt noe særlig til planer for Beijing, annet enn at vi skulle se Den kinesiske mur, spise pekingand og se no obligatoriske turistgreier. Vi var litt trege med å komme igang med dag to, og bestemte oss for å dra til Beihaiparken, en park med en tilhørende sjø. Rett nord for parken skulle det visst også være en innsjø, med barer og restauranter langs vannkanten. I Beihaiparken viste det seg at man kunne leie båt, for eksempel vanlig tråbåt, badeandformet tråbåt, motorbåt og robåt. Martin hadde lyst til å kjøre båt, så da leide vi en motorbåt for en times tid og bare putret og slappet av på vannet.

1508 dag 2 Martin på båt

1508 dag 2 Lena på båt

1508 dag 2 begge på båt

Da vi hadde fått nok båtliv begynte det å nærme seg middagstid, og vi fant veien ut av parken for å dra til restaurantområdet like ved. Der var det ganske tett med kinesiske turister, og tettere skulle det bli. Restauranten vi satt i begynte plutselig med liveunderholdning, så forbipasserende flokket seg rundt vinduet vi satt ved, slik at de kunne se og fotografere jentene som spilte instrumenter på scenen.

1508 kveld 2 tilskuere

Vi fortsatte runden rundt vannet etter middagen, og fant ut at alle restaurantene og barene hadde liveunderholdning, og alle hadde folk utenfor som tok bilder. Det var visst om å gjøre å tiltrekke seg folk, med mest mulig lyd og lys. I motsetning til de kinesiske turistene koste vi oss ikke akkurat i folkemengden, så vi flyktet hjemover da vi fant en utgang fra området. Vi testet ut t-banen i Beijing denne dagen, og det fungerte greit. I hvert fall greiere enn taxi, for bilene står stort sett i kø.

1508 kveld 2 konsert

1508 kveld 2 juletre

1508 kveld 2 gatelangs

1508 kveld 2 bj

Vi hadde egentlig en løs plan om å dra til Den kinesiske mur dagen etter. Vår manglende planlegging gjorde at vi måtte utsette det en dag, siden vi i så fall måtte dra i sju-åtte-tiden om morgenen. Da hjelper det ikke å våkne i ti-tiden og legge planer. Vi greide i det minste å ta avgjørelser for dagen etter, og Martin kontaktet den første og beste sjåføren han fant på Google og spikret en avtale. Vi sto derimot uten planer for dagen, og Martin var egentlig litt lei av styring og ordning og alt sånt. Jeg plukket derfor ut tre ting fra en guide, og satte opp en plan basert på hvor de lå på t-banelinjene (noe som var litt feilslått, men men).

Først dro vi til Yonghetempelet. Det sto mellom det eller Himmelens tempel, men siden vi ikke fikk dratt til Tibet fikk vi heller besøke Lama-tempelet i Beijing. Det var forseggjort og spesielt, og det var noen fantastiske figurer de hadde i bygningene. Men da vi kom til bygning fem eller no i rekka “begynte” Martin å bli litt frustrert. Han mente han hadde sett sånne bygninger i snart en måned nå, så han var lei. Jeg skjønte for så vidt hva han mente. Men noe måtte vi jo gjøre. Og den 18 meter høye Buddha-figuren i det bakerste huset var i det minste et ganske spesielt syn. Våget ikke å ta bilde av den, siden det ikke var lov til å ta bilder i den første bygningen heller (fant jeg ut da jeg tok bilder i den første bygningen).

1508 dag 3 Martin i tempel

1508 dag 3 figurer i tempel

1508 dag 3 i tempel

1508 dag 3 Martin lei tempel

Deretter dro jeg med meg Martin opp til Sommerpalasset. Han lurte på hva det var, og jeg svarte at det sikkert var ferieboligen til en eller annen rik, betydningsfull person. Jeg har fremdeles ikke undersøkt det nærmere, og det sier kanskje litt om kinahus-/snålt-tak-/palass-/pagoda-entusiasmen vår nå på slutten av ferien. Det hadde sikkert vært mer allright for oss å gjøre noe annet den dagen, men jeg følte litt på en pliktfølelse om å se noe på den typiske “dette-må-du-se-og-oppleve-i-Beijing”-lista. Sommerpalasset var annerledes fra andre bygninger ved at man måtte klatre opp noen trapper og dermed kunne se utover byen fra en høyde. Bortsett fra at det ligger en dis/smog over byen da. Gikk ned igjen på andre siden av palasset, hvor det var nok en innsjø. Vi kjøpte billett for å bli med ferga over til et sted hvor vi kunne komme oss videre.

1508 dag 3 sommerpalasset

1508 dag 3 sommerpalasset Lena

1508 dag 3 utsikt over Beijing

1508 dag 3 båt fra sommerpalasset

Middagen skulle vi ha i 798 Art Zone, hvor det visstnok var hyggelige cafeer og barer. Ble anbefalt området av Cecilie, og det virket som et kult sted å stikke innom. Det viste seg å være et veldig behagelig område, med mye liv, men ikke kjempefolksomt. Vi dro dit ganske sent, så innen vi var ferdige med middagen var det rukket å bli mørkt. Vi så ikke så mye kunst, og mesteparten er nok uansett inne på gallerier. Det var allikevel trivelig å bare ta det litt med ro, spasere gatelangs, og sette seg ned på en pub og runde av kvelden med en øl.

1508 kveld 3 dinosaur

1508 kveld 3 øl

Den siste dagen kom vi oss endelig til Den kinesiske mur. Absolutt alle som har gitt oss råd, guidebøker og tilbydere har sagt at man bør unngå å dra til Badaling, det nærmeste turistpunktet for muren, men heller dra til Mutianyu. Badaling sies å være ekstremt fullt av turister. Eva hadde vært et helt annet sted, Jinshanling, som lå dobbelt så langt unna. Der var det visst nesten ikke andre mennesker, og man kunne gå noen kilometer på muren. Sistnevnte sted var veldig forlokkende, og vi fant ut at det sannsynligvis var verdt lang kjøretur med egen sjåfør som kunne sette oss av ved Jinshanling og hente oss ved Simatai vest etterpå (hvis jeg husker det riktig).

1508 dag 4 trappSjåføren vår hentet oss utenfor hotellet halv åtte, og jeg satt bilsyk de neste timene. Martin foreslo å betale bompenger for å kjøre den rette, fine motorveien, noe som gjorde sjåføren litt fornærmet (han var for øvrig særdeles god i engelsk). Han hadde jo kjørt ruta hundrevis av ganger før og sa det ikke var noe tid å spare på å kjøre motorveien. Men Martin unnet meg bare det å kunne slippe villmannskjøring på små, dårlige veier, så han fikk overtalt sjåføren etter hvert. Følte meg fort litt bedre, og kunne dermed reise meg opp å se ut frontruta og bli i enda bedre form. Sjåføren vår prøvde å anbefale oss en annen tur istedenfor, som han mente var mye mer begivenhetsrik. Det var til et annet sted på muren, kalt Jiankou, hvor naturen rundt var mye mer storslagen og muren var urørt. Det var derimot snakk om en mil lang tur istedenfor en halv mil, og vi var ikke helt sikre på formen vår. Man kan liksom ikke bare sette seg ned på muren å gi opp halvveis. Det var også snakk om at terrenget var mye brattere og mer krevende, så vi holdt oss til originalplanen, så kunne vi heller se an om det kunne være aktuelt med den andre turen ved en senere anledning.

Da vi ankom Jinshanling tok vi taubanen opp, men det gikk visst an å gå også. Da ville vi i så fall fått muligheten til å gå en litt lengre strekning. Det var langt ifra folksomt på toppen, til Kina å være. De fleste tok nok bare taubanen opp og så ned igjen etter å ha tatt massevis av bilder av familiemedlemmer foran muren, og familiemedlemmer sammen med oss bleikingene. Temperaturen denne dagen var rundt 30 grader, men det var heldigvis ikke skyfritt, så det skulle nok bli en overkommelig tur. Utsikten fra muren var ganske storslagen. Muren gikk så langt øyet kunne se, i begge retninger. Det er helt utrolig å tenke på hvor mange personer som må ha vært med på å bygge noe så stort. Hvor slitsomt det må ha vært, og hvor mye arbeid det også må ha vært å renovere store deler av muren i senere tid.

1508 dag 4 løypa

Da vi begynte å gå i retning Simatai vest ble det etter første tårnet ganske folketomt. Det var noen andre som også gikk samme rute som oss, og noen få som gikk i motsatt retning. Hovedsakelig tyskere, hørtes det ut som. Hadde nesten ikke turt å håpe på så fredelige omgivelser som vi hadde der. Det var helt nydelig! I flere av vakttårnene langs veien satt det utrolig nok gamlinger og solgte drikkevarer og suvenirer. Det var ikke så utrolig å tenke seg at noen finner de mest perfekte stedene å tjene noen beskjedne slanter, men at gamlinger har kommet seg opp i tårnene (og sikkert gjør det daglig), det er utrolig. For ruta var ikke som å gå en tur i parken. Noen av trappene var som å gå opp og ned stiger, bare med høye trinn og ujevnt underlag. Det hadde sikkert vært hakket enklere å gå der hvis det var ti grader kjøligere, men litt krevende ville det uansett vært. Eller, ganske krevende for meg og så vidt litt krevende for Martin.

1508 dag 4 Kina-flagg

1508 dag 4 tårn

1508 dag 4 kikkehull

1508 dag 4 Martin trapp

1508 dag 4 muren

1508 dag 4 forfriskning

Vi skulle finne en sti ned til bunnen igjen da vi kom til tårnet med fem vinduer på langsidene, og etter det var det bare en halvtimes spasertur ned gjennom skogen. Jeg kunne nok fint ha gått til et par tårn til, men jeg syntes lengden vi gikk var helt passelig for vårt formål. I retrospekt tenker jeg at den andre ruta vi kunne valgt muligens ville vært litt vel hard, og at jeg helst skulle ha forberedt meg i forkant med mye kondis- og styrketrening. Og at den sikkert er mest behagelig å gå på våren eller høsten. Mulig jeg hadde greid å komme meg til det siste tårnet ved å velge den ruta nå også, men da hadde jeg sikkert vært helt ødelagt etterpå. Jeg tror nok vi tok riktig avgjørelse ved å velge Jinshanling fremfor Jiankou denne gangen.

1508 dag 4 tilbakelagt

 

1508 dag 4 Martin og Lena

Da vi kom hjem til hotellet trengte vi å sove en times tid, før vi hadde en ny middagsavtale med Eva. Denne gangen skulle vi prøve oss på pekingand, som seg hør og bør i Beijing. Kveldstemperaturen var på behagelige 22 grader. Det må ha vært det kaldeste på hele reisen. Vi dro til en restaurant i nabolaget til Eva, hvor hun også plukket ut noen andre retter hun kunne gå god for. Det er tydeligvis vanlig å sette frem matretter ment for deling på kinesiske restauranter. Det var for så vidt ganske greit, så kunne vi få litt variasjon i måltidet. Det ble en ganske tidlig kveld på oss, siden vi fortsatt var slitne etter turen vår, men også fordi vi skulle dra hjem dagen etter.

1508 kveld 4 and

Vi bestilte transport via Uber dagen etter, men etter å ha ventet på bilen i en halvtime måtte vi gi opp. Det hadde nok vært den mest komfortable løsningen, men t-banen var det eneste jeg følte var en pålitelig løsning i Beijing, sånn tidsmessig. Det fristet ikke å bevege oss rundt i 30 grader og skyfri himmel med flyantrekk på akkurat, men slik ble det. Vi måtte bytte linje et par ganger, og de har virkelig gjort det tungvint å reise med bagasje! Flaks vi hadde fått litt trappetrening på muren dagen før, så gikk det kanskje litt lettere å komme seg igjennom de utallige trappene på t-banen.

1508 dag 5 KøbenhavnJeg hadde et lite håp om å bli oppgradert til business class igjen, selv om sannsynligheten var liten. Siden vi ikke skulle reise langdistanseetappen på natta denne gangen ville det uansett gå fint med plassene vi hadde booket. Men jaggu fikk vi gratis oppgradering igjen! Denne gangen allerede ved innsjekkingen. Men kineserne i skranken ba meg bytte til noe annet enn singlet. Jeg hadde en cardigan i håndbagasjen, og så lenge jeg tok på meg den gikk det visst greit. Kunne ikke ha gått med cardigan på veien til flyplassen for å si det sånn, for da hadde jeg sikkert trengt en dusj umiddelbart. Selv om vi ikke trengte å sove på flyet på returreisen var det uansett veldig komfortabelt med business class. Ikke minst føltes det som om flyturen var over litt for raskt. Det eneste jeg rakk var å spise og spise og spise og spise, og begynne på dette blogginnlegget.

Vi måtte vente et par timer på neste fly i København. På den tiden lengtet vi veldig etter å komme hjem. Det var kveldstid i København, men i hodene våre var det allerede langt på natt. Vi holdt ut hele veien uten å sove, slik at vi kunne legge oss til normal tid hjemme. Simen var en engel og hentet oss på Gardermoen. For en gangs skyld kom vi hjem til et ryddig hjem, for vanligvis greier vi å rote fælt mens vi pakker. Lukten av “hjemme” var helt fantastisk, madrassen var så myk som bomull, sommerregnet på vindusruten var søvndyssende og behagelig, og luften ren og frisk. Så fikk det bare være at vi begge våknet i femtiden og håpet at Kiwi kunne åpne snart, slik at vi kunne få kjøpt oss frokost. Og at jeg sovnet igjen i ellevetiden på dagen og er sliten og døgnvill. Og at det er jobb igjen allerede i morgen. Borte er bra, men hjemme er definitivt best.


Skriv kommentar

Din kommentar