Beslutningsvegring

Da har vi gjort endringer i planene våre. Denne gangen var det selvvalgt, heldigvis. Et ekstra reisemål! Men nå har vi nesten alt spikret. Det bare føles ikke sånn, siden denne uka kom litt brått på, merkelig nok. Vi drar på fredag, og jeg synes det virker som om vi har så mye vi må få gjort (handlet) før det.

Etter Tibet-avslaget trøstet jeg meg med at det ville bli drøssevis av dager på de andre stedene i reiseplanen. Hadde omsider kommet til nest siste sted på planen, nemlig Shanghai. Jeg har derimot skjønt at jeg har noen luksusproblemer å hamle opp med når det kommer til reiseplanlegging (men bryllupsreise er jo tross alt en én-gang-i-livet-ferie). Jeg har litt vanskelig for å ta beslutninger på alt fra reisemål til hoteller, så det blir gjerne besluttet én ting hver dag. Shanghai var intet unntak. Vi har veldig lyst på et hotellrom med utsikt over byen, og i et område man har lyst til å «bo» i, og gjerne ikke så vanvittig dyrt, siden reisemålet før det har så dyrt hotell at det er til å grine av (synes jeg). Slike ting krever mange timers googling, noe Martin rister litt på hodet av. Men jeg synes jo det er gøy også da, å undersøke bydeler og sånt. Det blir bare ikke foretatt noen valg på den måten. 🙂 Og når jeg da sier at jeg er redd det blir litt dyrt å bo fjongt i Shanghai er det godt jeg har Martin som makker og livsledsager, som sier «Det blir mye storby? Vi trenger vel ikke så mange dager i Shanghai? Er det ikke et annet sted mellom Shanghai og Beijing vi kan dra et par dager?» (fritt etter hukommelsen). Og jeg er helt enig. Jeg hadde til og med googlet områdene rundt i tilfelle dagsturer, så jeg sto klar med forslag. Da burde det være en enkel sak! Eller?

Jeg viste Martin bilder av diverse «water towns» rundt Shanghai, og han sa «Ja, la oss gjøre det! Der ser det fint ut!». Problemet mitt da var selvsagt at det er flere water towns, så hvilken skal man velge? Den som virket mest spennende er visst tettpakket av turister, spesielt i helgene, og gjett når vi skal dra? En lørdag, selvsagt. Kanskje var en av de mindre besøkte byene et bedre valg? Jeg liker jo å dra utenfor allfarvei, men det er visst ikke så mye som skjer i de byene, så kanskje vi fort blir lei. Det eneste som var enkelt var å velge bort de aller, aller mest besøkte, som sannsynligvis ikke har igjen noe sjarm. Martin mente jeg bare skulle velge en, så jeg avsluttet kvelden (natta) med å følge en blanding av magefølelse og grundig gjennomtenking, og fattet en beslutning! Det ble den første, den som virket mest spennende, selv om det kan være i overkant mange mennesker der. Wuzhen heter byen. Flesteparten av turistene drar dit på guidede dagsturer, men siden vi overnatter et par netter har vi sannsynligvis litt albuerom om kvelden og morgenen, og det er bra nok for meg.

150707 Planlegging wuzhen

Sånn som jeg holder på må jeg ha dokumenter med alt jeg kommer over av nyttig informasjon, slik at vi skal være rustet til å gjøre gode valg. Innbiller jeg meg i hvert fall. Mulig jeg bare elsker å organisere ting. Jeg liker godt Google Regneark. Det ligner litt på Excel, kan åpnes i nettleseren og deles med andre – gjerne også redigeres av flere samtidig, uten at det byr på trøbbel. Martin og jeg deler derfor et slikt regneark, som vi begge kan føre inn utgifter og reisetips i. Der har vi også fordelt reisemålene våre utover dager, og den grunnleggende planen er nå klar (tror jeg):

1. Xi’an
2. Dujiangyan (ved Chengdu)
3. Yangshuo (ved Guilin)
4. Sanya
5. Wuzhen (ved Hangzhou)
6. Shanghai
7. Beijing

Jeg begynner å glede meg skikkelig, enda det føles veldig lenge til!

(Foto: Yiqun Ding)


Skriv kommentar

Din kommentar