Brudens utdrikningslag

Lørdag klokken 16, to uker før bryllupet, dukket spesialetterforskerne Line (forloveren min) og Mons opp på døra mi. Jeg fikk på meg en etterforsker-uniform og måtte ta med meg en flaske med noe grusomt vondt som proviant.

Deretter var det bare å komme seg avgårde til Middelalderparken, hvor det hadde vært en hendelse som vår «avdeling» måtte ta på grunn av at det var så mystisk og uforklarlig.

utdrikning01 utdrikning02

Åstedet besto av et lik (Marit) og noe okkult. Akkurat en slik sak som mitt byrå pleide å jobbe med. Jeg samlet bevis fra åstedet, for videre etterforskning.

utdrikning03 utdrikning04

Vi dro deretter videre til Oslo Mekaniske Verksted, hvor vi skulle møte arkeologen Clara Loft, i tilfelle hun kunne hjelpe oss.

utdrikning05

Clara Loft (May-Linn) sa vi burde ta med sigarettsneipene til en tobakksforhandler hun kjente, fordi sigarettmerket så ut til å være noe uvanlig. Siden jeg først var der lurte Clara Loft på om jeg kunne hjelpe til med å identifisere og datere et par gjenstander hun hadde funnet i en utgravning nylig. Én av gjenstandene kunne jeg hjelpe til med (en mesolittisk steinøks, så vidt jeg husker).

Tobakksforhandleren (Alice) hadde nettopp stengt for dagen, men vi møtte han på trappen utenfor butikken. Han fortalte at det ikke var så mange som kjøpte det sigarettmerket. Det hadde imidlertid vært en litt snodig dame innom nylig, som kjøpte en pakke av det merket. Hun hadde mistet en lapp med adressen «Øvre Slottsgate 10» på.

utdrikning06 utdrikning07

Det betyr Rock In, baren jeg jobbet i for mange herrens år siden. På Rock In møtte vi en metal-person (Katja) som sa at hun/han hadde noe vi kunne være interesserte i, men først måtte jeg hjelpe til med å growle til hele «In the shadow of the horns» av Darkthrone. Mens jeg måtte drikke en kopp «karsk». Da trallen var over fikk vi et spor å følge. En kikkert, som betød at vi måtte til Operahuset for å lete etter flere ledetråder.

utdrikning08 utdrikning09

På Operahuset møtte vi på Flode. Han var ikke med i krimhistorien dog. På taket av Operahuset snublet vi over en fotograf med assistent (Maria og Rohan), fra Vouge Paris, og de fortalte at de hadde noe som kanskje kunne være interessant for oss. Men først trengte de hjelp av meg.

utdrikning10 utdrikning11

Jeg måtte stille opp som modell for dem.

utdrikning12 utdrikning15 utdrikning14 utdrikning16

Fotografen og assistenten ga oss en konvolutt med mange avrevne papirbiter inni. Det var et ark som en dame hadde revet i stykker og kastet fra seg. Line, Mons og jeg tok en puste-/puslepause inne i Operahuset og puslet oss frem til at det var et flygeblad med reklame for et begravelsesbyrå. Ferden fortsatte derfor videre til begravelsesbyrået i Akersgata. Vi måtte ta bussen dit, siden vi tilhørte et statlig byrå og skattebetalernes penger ikke burde bli brukt på unødvendig dyr transport for oss.

utdrikning17 utdrikning18

Eieren av begravlesesbyrået (Ellen) holdt på å låse for dagen, men hadde litt å komme med da vi spurte om hun visste noe om det istykkerrevne flygebladet. Det hadde vært en sint kvinne innom litt tidligere på dagen. Hun hadde lagt igjen en engelsk-norsk ordbok der. Kunne jeg komme på noen som hadde oversettelse som yrke? Jo, Ida. Så da bestemte vi oss for å ta en taxi til Kampen, hvor Ida bodde.

utdrikning19

Mange av vennene mine var i leiligheten til Ida da vi ankom. Ida også. Plutselig dukket jenta vi trodde var død opp. Hun var blitt forgiftet, men ikke nok til å dø for godt. Ida viste seg å være nestenmorderen, men jeg husker ikke hvorfor hun prøvde å drepe jenta. Jeg tror det var jobbrelatert med noe sjalusi i oversettelsesbransjen eller noe. Partnerene mine satte håndjern på Ida og brakte henne bort.

utdrikning20 utdrikning21

Deretter kunne jeg endelig bare hvile og være meg selv igjen, med mat, drikke og gaver jeg skulle gjette avsenderne på. Jeg fikk blant annet en gassbalong med enhjørningfasong i gave. Det skulle vise seg å bli flere enhjørninger med tiden, men det fant jeg først ut i bryllupet.

utdrikning22 utdrikning23

Dagen derpå var formen faktisk ganske grei, og jeg satt og tenkte over at jeg må ha hatt tidenes beste utdrikningslag. Takk til Mons og Maria som tok bilder slik at jeg kan mimre over denne dagen i all fremtid!