Sanya – Livet er herlig

Jeg vet ikke helt hvordan en klassisk bryllupsreise skal være, men jeg mistenker at denne delen av reisen ligger tett opptil. Sanya er en by og et ferieområde på øya Hainan i Sørkinahavet, og der hadde vi booket en såkalt villa for fire netter, på Anantara resort.

Da vi ankom stedet fikk vi en staselig mottakelse, med servering av drikke i lobbyen mens de gikk igjennom litt nyttig informasjon. Deretter ble vi fraktet i en liten “golfbil” til villaen, og dette er hva som møtte oss da vi ble vist stedet vårt:

Hvis du ikke får sett videoen kan du se et par bilder her:

150721 Martin basseng

150721 Svaner

Villaen hadde privat badebasseng, som var såpass stort at det faktisk gikk an å ta en del svømmetak i det. Ellers var stedet vårt utrolig skjermet. Det eneste innsynet som var ville komme fra toppleilighetene i et par hotellbygninger i nærheten, men kun inn til paviljongen vår. Vi hadde ett lite luksusproblem da, og det var at stor plass = de brukte lang tid på det daglige renholdet. Det betød at vi måtte drive litt dank under viftene i poolbaren, og litt rusling på stranda om vi greide å holde ut varmen. For fy søren, så varmt det var!

150721 poolbar

150721 Rusle på stranda

150721 Strand

Selv om stranda var kjempefin og romslig brukte vi ikke den til bading og soling. Begge foretrekker å bade i basseng, og i hvert fall når vi var så heldige å ha et eget basseng. Vi hadde ett hus med stue/kjøkken/toalett/massasjerom, og ett hus med soverom/kontor/garderober/bad. Stue-huset brukte vi nesten ikke i det hele tatt. Vi hadde sofa på rommet vårt også, så det var mest beleilig å ha alt vi trengte på ett sted, egentlig.

Området besto ellers av en fauna av fargerike sommerfugler, noen firfisler og et par kakerlakker. Én av kakerlakkene var på badet i stue-huset (som jeg var redd for og gang på gang prøvde å kverke uten hell) og den andre i godteriskåla i frokostbuffeten. Skvatt av den også. Mistenker at det bare er sånn det er på steder med klima som passer alskens kryp. Det skal visstnok være malariamygg også på øya (men bare oppe i høyden)! Jo, og så var det en fugl som kræsjet inn i det ene vinduet vårt og døde momentant ved bassengkanten vår, stakkar. 🙁

Hver dag fikk vi 4 rene klesplagg, konfektbiter (som ble levert i smug), og påfyll av frukt. Fikk ikke i oss «5 om dagen», men prøvde oss i hvert fall på noe av det i kurven.

150721 Frukt

Den mest allsidige hotellrestauranten var praktisk for de fleste måltider i løpet av dagen, men ganske dyr (og bare midt på tre på den kulinariske opplevelsesskalaen). Vi slo derfor til med rett-i-koppen-nudler til lunsj en dag, noe som fungerte såpass bra at det ble gjentatt på det neste stedet vi var på. Praktisk å kunne spise “hjemme” også i blant.

150721 Lunsj

Vi måtte røre litt på oss den ene kvelden og tok hotellets shuttlebuss til et hakket mer actionfylt område av Sanya. Vi greide å forville oss inn i en klassisk bakgate med gatemat på alle kanter. Ingenting av dette har fristet oss enda.

150721 Sanya bakgate

Det er tydeligvis noen russere som ferierer på øya, siden skiltene på restauranter og butikker også har skrift på kyrillisk. Kjente i hvert fall igjen det russiske ordet for “restaurant” fra mitt besøk i Kiev i april. Martin yahoo’et etter hvert årsaken til dette, og fant ut at det var massevis av russere der i høysesongen (på vinteren), men forrige vinter hadde de visst uteblitt. Det merkes sikkert godt på et feriested som dette.

Nå på sommeren virket det som om det var veldig få turister der i det hele tatt. For første gang på reisen vår hadde vi masse albuerom! Det var nesten på grensa til å føles overvåkende, siden alle de som jobbet på resortet hadde full oversikt over hvem vi var og om vi var “hjemme”.

En dag etter frokost fant vi ut at vi istedenfor å henge i poolbaren i tre timer heller kunne reise ned til byen og se litt i butikker på et senter, så var kanskje roomservicen ferdig til vi kom tilbake (det var den ikke). På veien greide Martin å ta bilde av et typisk fremkomstmiddel for hele familien (mangler bare et par småbarn i front):

150721 Moped

Det eneste vi endte opp med på kjøpesenterturen vår var like t-skjorter, kjøpt i en butikk som spesialiserte seg på matchende antrekk for hele familien. Så da var vi klare for å se Sanya by night!

150721 T-skjorter

Vi dro ned til sentrum for å se på de LED-lysbelagte bygningene. Vi ble stående på bystranda og se på noen som spilte og sang der, og på mange mennesker som dro opp fiskegarn. Det så ut til å være litt av et prosjekt.

150721 Fiskegarn

På avreisedagen spurte vi om senere utsjekking, siden vi klønet med flybestillingen og endte opp med sen avgang. Det fristet å bruke ventetiden ved bassenget fremfor i en flyplassrestaurant, så det var kjekt at vi fikk mulighet til det. Eller, for Martins del, hvilende innendørs i avkjølt rom og med en tv-serie på Mac’en. Vi så begge litt på tv-serier på kveldene i løpet av oppholdet, noe som var veldig avslappende og ga oss litt hjemme-i-sofaen-følelse (Martin så «Mr. Robot» og jeg så «The Leftovers»). Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet for å ikke «gjøre noe fornuftig», noe som sikkert bare er en litt vel innarbeidet tanke. For det føltes egentlig skikkelig riktig å bare hvile for en liten stund. 🙂

150721 Siste dag


Skriv kommentar

Din kommentar