Shanghai – Storby med stor «S»

Vi fikk en heller laber velkomst på hotellet vårt i Shanghai, men det hadde ikke noen betydning da vi fikk se suiten vår for de neste fire nettene. Den var litt gammel og slitt, men den var romslig og hadde helt fantastisk utsikt over to elver og Pudong-distriktet med sine særpregede skyskrapere. Fikk en «wow»-følelse hver gang jeg så ut vinduet. Mellom sju og elleve på kvelden kjørte de på med blinkende lys og skfitende farger på de største skyskraperne. Det var nok av lys og greier på de omkringliggende bygningene også. Noen bygninger var dekket av lysende, rullerende reklame. Se for dere hele Oslo Plaza som lerret for reklame! Slik var det. Vi tok mange bilder …

150730 utsikten

Martin fikk nesten med seg soloppgangen, og fikk sett byen på en litt annen måte enn kvelden før.

150730 soloppgang

Vi hadde egentlig planlagt å finne et vaskeri, men fant ut at det var en handlegate like bortenfor oss, og der var det mange kjente og kjære butikkjeder vi kunne fylle på med litt nye klær. I tillegg var det veldig varmt ute, så vi fikk kjølt oss ned litt i samme slengen. I Shanghai fant vi også veldig mange engelsktalende kinesere, og det var utrolig behagelig. Ubeskrivelig behagelig, faktisk. Vi har virkelig slitt med kommunikasjonen tidligere, til tross for apper, parlør og tålmodige kinesere som har gjort så godt de kan i sitt forsøk på å forstå oss (bortsett fra taxi-sjåførene). Martins telefonapper har for det meste fungert, men de gangene de ikke har fungert har det vært rimelig stressende. Parløren vår har også gjort en del nytte. Må vise dem setningene skriftlig, for det er ingen vits i å forsøke oss på uttale i hvert fall. Vi kan si «hei» og «takk» da.

150730 Shopping

Etter litt shopping kom vi frem til The Bund, som er området ved elven på «vår» side av byen. Der tar turister de obligatoriske bildene av seg selv, med Pudong-distriktet bak. Jeg fikk Martin til å posere, mens han tappert smilte i den uutholdelige varmen.

150730 the bund

Vi kom oss inn et sted og fikk kjølt oss ned (Martin fungerte ikke lenger som han skulle). Det var ikke så greit å være han i den varmen. Rundt 40 grader kan være i meste laget, selv for meg.

150730 varmt

Det var godt å ikke ha massevis av ting å rekke. Vi kunne derfor slappe av litt på hotellrommet og surfe litt på nettet (og begynne på det forrige blogginnlegget). Selv om hotellrommet hadde egen stue syntes enkelte at det muligens var mer komfortabelt å sitte på gulvet på soverommet. 🙂

150730 slappe av

150730 meksikansk

Martin hadde fått noen tips om et område med spisesteder og barer som vi er litt vant til hjemmefra. Jeg følte meg bittelitt som en nordmann på chartertur, som bare skal spise på steder som har noe norgesvennlig på skiltet. Det var ikke helt sånn da. Men vi hadde virkelig savnet mye av maten vi er vant til å spise, etter en del bomkjøp de siste ukene. Området hadde en overvekt av hvite mennesker og var vel en slags motsatt chinatown. Tror det er en del fremmedarbeidere som henger der mye, i tillegg til turister, slik som oss.

Vi endte opp på en restaurant som serverte meksikansk mat og mange typer drinker (veldig mye tequila-basert). Det var et helt fantastisk måltid. Restauranten heter El Luchador Tacos & Tequila, og anbefales på det sterkeste til alle Kina-reisende i Shanghai med hjemlengsel på matfronten.

Etterpå følte vi for å ta et par øl, og gikk for den irske puben like ved (de hadde vifter i taket), istedenfor stedene med åpne dører og uteservering. At det var kveld gjorde nemlig ikke så stor forskjell på temperaturfronten. Vi var ute akkurat passe lenge, det vil si til litt før midnatt. På puben spilte de allright musikk, folk lagde god stemning, og vi ble sittende å se litt på friidrett på en tv like ved oss. Pleier å se rimelig lite på sport i det daglige, men det var litt gøy så lenge det bare sto på i bakgrunnen.

150730 irsk pub

150730 skyskrapere

Den siste kvelden fulgte vi tipset fra Kari, om å ta turen opp i Shanghai World Financial Center og se byen ovenfra. Det er skyskraperen med hull i på toppen. Den øverste delen av hullet har et glassgulv og utgjør observasjonsområdet i hundrede etasje. Skyskraperen er en av verdens største, men har med tiden ramlet litt lengre ned på pallen etter hvert som det har dukket opp flere og høyere skyskrapere rundt omkring i verden. Rett ved ligger også en annen skyskraper, som vil være Shanghais (og sikkert Kinas) høyeste bygning når den er ferdigstilt. Det står skrevet på nettet at estimert tid for åpningen er nå i sommer, men det står ingen oppdatert informasjon noe sted. Det hindrer dem uansett ikke i å kjøre lysshow i bygningen.

Vi hadde tenkt vi skulle greie å komme oss opp i tårnet litt før sju, slik at vi også kunne se utover byen før det ble helt mørkt, men ting tok litt tid. Og billettlukefolk er så treige! Vi fikk ikke tatt bilder med stativ, fordi vi (jeg) ikke skjønte at vi skulle ha med en duppeditt å feste kameraet til stativet med. Men det ble da gode nok bilder, med tanke på at vi måtte håndholde kameraet og fotografere gjennom fingeravtrykkfulle vinduer. Og kanskje det viktigste, det var kult å se ned og få følelsen av hvor høy bygningen (nesten 500 meter) faktisk var!

150730 byutsikt

150730 etasje 100

150730 selfie

Da vi hadde kommet oss ned på bakkenivå igjen var det på tide med middag, og vi fikk fort bakkekontakt igjen med den middagen. Vi endte nemlig opp med den dyreste middagen hittil i ferien. Vi gikk innom et kjøpesenter like ved og fant et «steakhouse». Vi så en overkommelig pris på et eller annet på en tavle utenfor og tenkte det virket greit. Bordene vi så fra inngangspartiet hadde ikke hvite duker, men da vi ble vist til et bord var alt plutselig mer fjongt. Vi ble hilst på av «vår kelner for kvelden» og fikk ferskt brød på bordet. Og menyene. Det viste seg at forrettene kostet rundt 300 kroner og hovedrettene med biff kostet rundt 800 kroner! Vi endte opp med et fiskemåltid hver (Martin tok laks og jeg tok ørret) og en potetmos på deling. Da slapp vi unna med en regning på «bare» 1900 norske kroner. Jeg har enda til gode å smake mat som kan rettferdiggjøre en slik pris. Jeg trøstet meg med at det var greit at vi endelig fikk spist litt fisk på turen, siden jeg ikke har prøvd meg på det ettergullfiskepisoden i Xi’an.

150730 dyr middag  150730 kvittering

Da vi kom tilbake til hotellet vårt satt vi og så på utsikten vår en siste gang, og så byen mørklegges en halvtimes tid senere. Det var nesten som om noen skrudde av en bryter for hele byen. Det eneste tegnet på storby som gjensto var de typiske, blinkende varslingslysene som alle høye bygninger har.

150730 en siste gang

Dagen etter skulle vi fly til Beijing litt tidlig på dagen, slik at vi kunne få litt ut av resten av dagen etter å ha kommet frem. Det var ingen forsinkelse og alt virket lovende. Helt til vi fikk høre at vi måtte lande et annet sted i påvente av bedre vær, enda vi bare så sol og lette skyer på alle kanter. Vi ble sittende et sted i gokk, 57 mil unna, og avvente videre beskjed. Vi fikk med jevne mellomrom høre at vi kunne kansellere og gå av. Betryggende. Etter en stund fikk vi heldigvis mat servert. Og ikke minst vann. Litt i hvert fall. Jeg husker at jeg tok opp en liten videosnutt mens vi satt der, men jeg kan ikke huske å ha tatt det vakre bildet nedenfor av Martin og meg.

150730 ventetid

Vi fikk heldigvis ta av igjen etter en stund, og vi endte opp med seks timers forsinkelse totalt. Jeg var utrolig glad for at vi i hvert fall kom oss frem til Beijing den dagen, selv om det ble sent. Etter hvert skjønte vi hva de mente med dårlig vær, for hvis det var dårligere enn det vi hadde på siste flyetappen vår må det virkelig ha stått ille til. Det var rene disco’en på utsiden, med lyn på alle kanter. Snek meg til å filme noen sekunder, og en skjermdump av tvilsom kvalitet kan sees nedenfor. Vi greide utrolig nok å fly utenfor uværet, men det var en del turbulens da.

150730 Lyn

Vi fikk en ganske mye bedre velkomst på hotellet vårt i Beijing, selv om rommet vårt ikke kunne måle seg med Shanghai-rommet opp til lilletåa engang. Vi fikk også to enkeltsenger, så endelig fikk Martin oppfylt ønsket sitt om egen dyne. 🙂 Vi kjøpte et par øl og no smått å spise på i sjappa på hjørnet, før vi sparket av oss skoene og «landet» for dagen.

150730 Beijing


Skriv kommentar

Din kommentar