Sommerferie i Catalonia

Vordende brudepar må også ha ferie iblant, selv om de selvsagt helst burde sittet hjemme og planlagt bryllup så de ikke må gjøre alt siste uken. Siden bloggen vår ikke bare skal handle om bryllupsplanlegging er det på plass med en liten reiseblogg. Vi dro til Spanias østkyst og hadde ordentlig sommerferie i elleve dager. Det var fantastisk.

Utgangspunktet vårt var tur/retur Barcelona, men siden Martin ville leie bil fant vi ut at vi kunne utforske nabolaget også. Vi dro dit med tre bookede netter på hotell i Barcelona, utover det visste vi ikke hva vi skulle gjøre videre. Vi hadde derimot gjort grundig research før vi dro angående ting å oppleve i Catalonia, så vi var ikke redde for at vi skulle kjede oss.

Vi ankom Barcelona sent første dagen, så da fikk vi bare spist litt før vi tok kvelden. Neste dag ruslet vi rundt omkring i byen, og jeg kjøpte spansk SIM-kort. Dagen gikk stort sett med på å spise og drikke på forskjellige steder. Det skal være litt sånn på ferie. På kvelden møtte vi tre venner til middag. Vi tok noen øl etterpå, men det ble ikke så fryktelig sent for vår del.

En av mat-og-drikke-orgiene, ved Havets Katedral i det gotiske kvareret.

Ved Havets Katedral.

Dagen etter var det på tide å være skikkelig turister. Vi startet med frokost på en takterrasse hvor vi observerte en taubane et stykke unna. Vi bestemte oss for å dra dit og ta den, men ombestemte oss da vi så at køen var over en time lang. Vi hoppet på en turistbuss istedenfor, og fikk sett mye av byen. Vi stoppet ved Park Guell og spaserte litt rundt. Jeg fant ut at jeg kan utforske den mer utenfor sommersesongen en gang, for det var så fryktelig mange mennesker overalt. Jeg hadde lest at det var en fontene som het Font Magica som visstnok skulle være verdt å se, så vi tok turistbussen videre til vi kom dit. Det kan anbefales, for det var veldig koselig.

Vi venter spent på at første fonteneforestilling skal starte.

Venter på fonteneshow.

Neste dag var det på tide å velge om vi skulle bli værende eller finne ny destinasjon. Vi bestemte oss for å dra til en av de andre småbyene med strender og basseng for å ta det helt med ro og bade litt et par-tre dager. Men først hadde jeg et ærend i Barcelona, for jeg hadde undersøkt hvor jeg kunne se etter sukkulenter til brudebuketten min. Hivernacle i Eixampel-nabolaget var et litt bortgjemt innendørsgartneri i en gammel fabrikk. Ganske kult sted, selv om det ikke var så stort som jeg trodde.

Innendørsgartneriet i den nedlagte fabrikken.

Den nedlagte fabrikken.

Vi hadde bestemt oss for å dra til badebyen Salou. Vi ante fred og ingen fare inntil kvelden kom. Da poppet det opp salgsboder over hele byen, og det var et enormt område. Jeg hadde sett for meg at det var litt turister der, men ikke i det omfanget det viste seg å bli på kvelden. Vi hadde det uansett greit, og tilbrakte en del tid ved bassenget. En av dagene dristet vi oss ned på stranden også.

Litt slappe-av-tid ved bassengkanten.

Litt slappe-av-tid.

Det hadde vært litt kjedelig om vi bare trasket rundt mellom salgsboder om kveldene, så den ene kvelden dro vi til fornøyelsesparken PortAventura. Jeg hadde sett noen anbefalinger om å kjøpe kveldsbillett, for å unngå den verste køen og heten. Det var nok ganske lurt. Billigere var det også, og det var akkurat passe med tid til å gjøre alt vi ville gjøre der.

Selfie på karusell var ikke så lett. Spesielt ikke topersonsselfie.

Karusell-selfie.

Siste dagen i Salou fant vi ut at vi skulle dra til Els Ports nasjonalpark for å prøve canyoning neste dag. Dette hadde vi egentlig planlagt allerede før vi reiste på ferie, men jeg fikk brått og brutalt ryggproblemer rett før vi dro, så det så dystert ut for ville aktiviteter i vannet. Jeg rakk heldigvis å bli bra ganske fort, så da ombestemte vi oss og booket plass. Men vi hadde selvsagt ikke egnede sko, så da måtte vi ta en tur til den mye større nabobyen Tarragona for litt shopping. Siden vi først skulle dit ville jeg benytte anledningen til å se det gamle amfiteatret også. Vi valgte å spise før vi skulle sjekke det ut, og da hadde det selvsagt nettopp stengt. Men vi så det jo ganske fint ovenfra også. Det lå ved en park som hadde en slags natursti som presenterte ting som kom dit med romerne i gamledager. Alt fra urter til oliventrær.

Martin lukter på litt romersk lavendel i Tarragona.

Romersk lavendel i Tarragona.

Vi måtte stå opp ufyselig tidlig dagen etter for å reise til Horta de Sant Joan hvor vi skulle møte teamet vi skulle dra til Canaleta-elven med. Jeg lærte meg raskt at canyoning innebærer en del slit før moroa, nemlig en ganske lang spasertur oppi fjellet for å komme til startpunktet. Men det var verdt det! For en opplevelse, og for et landskap! Turkis vann som snodde seg mellom høye fjellvegger, og langt fra folk.

Canyoning ned elva. Hopp og dykk og skli og svøm. Artig!

Hopp og dykk og skli og svøm.

Vi kunne valgt å overnatte der i Horta de Sant Joan, men det var en liten by og vi var klare for litt mer liv og røre igjen. Vi spiste middag i den lille byen mens vi avgjorde at vi skulle dra til Valencia. Jeg tenkte det sikkert kunne være en grei dagstur, men vi bestemte oss for å være der i tre netter. Martin ville tross alt ikke være sjåfør hver eneste dag i ferien, forståelig nok. Jeg ble veldig positivt overrasket over Valencia. Byen hadde en del til felles med Barcelona, men manglet alle menneskene. Det føltes nesten som om vi hadde en storby helt for oss selv, og det var egentlig ganske behagelig. Vi ankom tidlig på kvelden, så den gikk med på å spise masse tapasretter på en uhøytidelig gaterestaurant/-pub/-cafe før vi dro tilbake til leiligheten vi hadde booket. Neste dag bestemte vi oss for å utforske byen, for vi visste ikke så veldig mye om den. Vi fant ut at det hadde gått en elv gjennom byen, som så mange andre byen. Men denne hadde de lagt utenfor byen etter en oversvømmelse, så da bestemte de seg for å lage et rekreasjonsområde der istedenfor, med flust av grøntområder og stier og sportsområder og enda litt mer. Jeg foreslo at vi kunne dra dit ved å gå gjennom en botanisk hage på veien. Det viste seg å være en blindvei, men vi fikk i hvert fall sett litt kaktuser og kattepuser i det minste. I parken gikk vi et godt stykke, og på enden kom vi til Bioparc, en fin dyrepark med mye boltreplass og ganske naturlige omgivelser for dyrene.

Oss og kaktusene i den botaniske hagen (aka blindveien).

Oss og kaktusene.

På kvelden ville vi ta middagen på en takterrasserestaurant, og fant en ganske allright en med god utsikt. Vi hadde blant annet et godt overblikk over et tordenvær langt i det fjerne, men det kom aldri dit vi var.

Solnedgang på takrestauranten.

Solnedgang fra taket.

Siste dagen visste vi ikke hvor vi skulle videre, men vi fant ut at vi skulle tenke på det mens vi besøkte Vitenskapsbyen, et område i Valencia. Der har de samlet en rekke bygninger på samme sted, blant annet et vitenskapsmuseum, havpark, IMAX-kino og operahus. Alle bygningene hadde veldig spesiell arkitektur. Utrolig kult område. Vi visste ikke helt hva vi skulle se der, men bestemte oss for en billett med to av husene pluss en romfartstur i vitenskapsmuseet.

Noen av bygningene i Vitenskapsbyen.

Litt av Vitenskapsbyen.

Vitenskapsmuseer har vel ganske like konsepter rundt omkring, hvor det er mye se-og-gjøre-ting, slik som på Teknisk Museum i Oslo. Dette museet hadde tre etasjer, eller kanskje enda mer. Vi dro på en liten romferd som var ganske fancy – nok til at jeg ble svimmel i hvert fall. Etter å ha sett litt mer på vind og DNA og kyllingklekking dro vi til IMAX-teatret hvor vi hadde fått plass på en forestilling om Nilen.

Venter på at IMAX-forestillingen skal starte.

I IMAX-teatret

Etter det var vi ganske slitne og fant ut at vi var fornøyde, så da satte vi oss i bilen og kjørte videre. Vi visste fortsatt ikke hvor vi skulle, men endte opp med en overnatting i byen Vilanova i la Geltrú (jeg kommer aldri til å huske det navnet). Det var ikke en høydare akkurat, men det var nærme Barcelona, slik at vi hadde et godt utgangspunkt dagen etter. Etter å ha snakket med en venn av oss som vi skulle møte de to siste dagene fant vi ut at vi kunne bo på flyplasshotellet resten av dagene. Det var fint, kostet ikke så mye og hadde basseng. Første dagen tok vi en utflukt til Montserrat, et spesielt fjell som også huser et kloster. Senere på dagen tok vi en shoppingtur til La Roca Village, som er et ganske stort outletområde i nærheten av Barcelona. Blakket oss ikke akkurat, men fikk kjøpt oss et par plagg hver.

Banen opp fjellet.

Banen opp fjellet.

 

Martin fotograferer en enormt grusom Versace-dress.

La Roca Village

Dagen etter tilbrakte vi ved bassengkanten, hvor det nesten ikke var andre mennesker. Utpå dagen kom vår venn og familien hans og joinet oss ved bassenget. Dagen var behagelig avslappende. På kvelden dro vi alle sammen til en restaurant i nærheten, midt i en park. Neste dag fikk vi ordnet sen utsjekking, slik at vi kunne henge ved bassenget mange timer istedenfor å henge på flyplassen.

Hele gjengen samlet ved bassengkanten.

Samlet ved bassenget.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.