Tibet or not Tibet …

… that’s no longer the question. Som jeg var inne på i forrige blogginnlegg vurderte vi lenge å ta noen dager i Tibet, og etter mye om og men sendte vi forespørsel til diverse turoperatører om en firedagerstur. Den første dagen er alltid en akklimatiseringsdag, siden man er oppe i ca. 3500 meters høyde i Lhasa by. Dag to ville vi ha en typisk turistdag, med besøk i PotalapalassetJokhangtempelet og vandring i Barkhor-gaten og ellers litt «fritt» rundt i Lhasa by. Dag tre ville vi ut i naturen, til fjellsjøen Namtso, som ligger på nesten 5000 meters høyde. På veien dit var besøk hos en nomadefamilie med i turpakka, og en svipptur innom en varm kilde på veien tilbake. Dag fire er da avreisedagen, og da hadde vi tenkt til å ta tog et døgn, for togstrekningen er visst helt unik i sitt slag.

For å kunne reise inn i Tibet må man ha en egen innreisetillatelse, noe som ikke har vært mulig for nordmenn et par år nylig, men som nå visstnok skulle være i orden igjen. Eneste måten man kan få innreisetillatelse er å bestille en guidet tur via en turoperatør. Det er ganske stiv pris på en slik tur, men Martin og jeg konkluderte med at det ville være verdt det. Nancy fra Tibet Travel skulle fikse alt vi trengte, så lenge vi fikk oversendt alle nødvendige papirer til henne. Vi sendte over kopi av pass/visum så fort vi hadde dette klart, og måtte deretter sende bekreftelser på steder før og etter oppholdet. Stresskjøpte flybilletter og togbilletter og booket hoteller i en fei, siden innreisetillatelsen må søkes om i god tid før reisen. Da var det kjipt å våkne en morgen med beskjeden om at vi ikke fikk innreisetillatelse til Tibet allikevel. Og så rett etter å ha kjøpt flybilletter og togbilletter da! Depositumet til Nancy skulle vi i hvert fall få igjen, men fly og tog var ikke like selvfølgelig, og det var snakk om til sammen nesten 6500 kroner bare på transport. Sånn i tillegg til at vi kanskje aldri i løpet av våre liv får reist til Tibet.

Det som derimot er greit er at vi ikke hadde lagt konkrete planer for resten av reisen vår, så vi kan nå fordele Tibet-dagene utover de gjenværende reisemålene våre og ta livet litt mer med ro. Det vil si, vi kan ikke bare ta det med ro nå i forkant av ferien da. Bestillinger for Sanya, Shanghai og Beijing gjenstår på den helt konkrete planen vår. Vi må også vurdere hva vi skal frakte bagasjen vår i. Jeg er usikker på om den forholdsvis nye kofferten min er stor nok, eller om jeg må kjøpe en nyere og større en. Jeg er også usikker på om jeg kanskje burde gått til anskaffelse av en ryggsekk som jeg kan bruke som håndbagasje. Men vi har i det minste kjøpt en lommeparlør! Det gjør nok tilværelsen en god del enklere! I tillegg til VPN-løsning for vår Internett-bruk, og et lite systemkamera som gjør at det gamle speilreflekskameraet kan legges igjen hjemme.

150701 Planlegging parlor

Jeg har også kjøpt en pyntekineser, som kan holde svigers med selskap når de skal låne leiligheten vår mens vi er borte. «Hvorfor kjøpe de kinesiske suvenirene i Kina, når man kan kjøpe dem her hjemme?» sa Martin, da jeg kom drassende hjem med kineseren i går. Jeg er nok bare revet litt med, siden det er så mye Kina i hodet mitt om dagen.

150701 Planlegging kineser

Jeg våknet for øvrig i dag tidlig til en mail fra Travelgenio, som sa at vi faktisk kunne få refundert flybillettene, dog med litt gebyr, men allikevel! Fantastisk! Og China Highlights sier vi får tilbake pengene for togbillettene, hvis vi drar til en togstasjon i Kina og kansellerer billettene og deretter sender dem bekreftelse på det. Litt mer knot, men det skal vi da få til. Så alt i alt har ting løst seg bedre enn vi fryktet. Og ikke minst, pandapassingen i Chengdu er bekreftet! Det er jo det aller viktigste med hele turen!

(Hovedbilde: jo cool)


Skriv kommentar

Din kommentar