Xi’an – Terrakottahær og tandemsykling på bymuren

Noen begivenhetsrike dager i Xi’an er over, men jeg føler jeg først må skrive litt om kineserne:

150713 Xian båtSånn bortsett fra at det er fryktelig vanskelig å kommunisere, og at vi derfor for eksempel brukte halv dag på å skaffe oss kinesiske SIM-kort, ser jeg hovedsakelig likheter mellom oss og kineserne. Det er allikevel visse ting som skiller seg ut fra det jeg er vant med fra min kultur. Jeg la først merke til forskjellen på hva vi anser som god takt og tone. I Kina er det tydeligvis helt innenfor å harke og spytte hvor som helst, og å slafse og smatte høylydt når man spiser. På den andre siden er det visst ikke så kult av oss om vi overrekker noe med venstre hånd – det skal helst være begge hender, men høyre går også greit. Jeg er heldigvis ikke venstrehendt, for jeg glemmer stadig å tenke på det, så jeg synder forhåpentligvis ikke så veldig ofte. Ellers kjører de helt kaotisk i trafikken og tuter mye. De er heller ikke så opptatt av å stille seg bakerst i køen, men klager ellers ikke, ikke engang på sukke-og-himle-med-øynene-og-se-på-klokken-måten. Bortsett fra dette er det Martin som alltid får regningen, selv om det er jeg som har lommeboken. Og Martin får nesten alltid ølen jeg bestiller. Jo, også liker kineserne å tisse i hull i gulvet. Det gjør ikke jeg.


Men tilbake til vårt opphold i Xi’an:

På den første ordentlige Kina-dagen vår tok vi det veldig med ro. Etter å ha fikset SIM-kort tok vi en trehjuling-«taxi» til bymuren. Vi gikk for kombinert billett til båttur i vollgraven og adgang til bymuren. Båtturen var så som så. Greit å sitte litt, men ikke så mye mer innholdsrikt enn det. Fikk sett litt på det lokale fuglelivet (og noen gullfisker) ved vannkanten, enest.

150713 Xian båttur

Xi’an er blant de eldste byene i Kina og har vært landets hovedstad gjennom mange dynastier. Mange byggverk er bevart, blant annet bymuren fra 1300-tallet. Da byen ble for liten innenfor bymuren fortsatte de bare å bygge ut byen på utsiden av muren. (Kommer tilbake til det avslutningsvis.)

Oppe på bymuren leide vi oss en tandemsykkel for 290 yuan (i underkant av 400 kroner), men det viste seg at 200 av dem var depositum. Det gikk ganske greit å sykle, siden det var helt flatt, men det var et slags brosteinsunderlag, så vi ble vi ganske ømme etter hvert. Vi greide å komme oss helt rundt, og det var absolutt verdt turen, tross sårheten. 13,6 kilometer med sykling er jo grei trim etter å ha spist pizza til frokost.

150713 Xian tandem

Jeg synes vi greide å time turen ganske bra også. Det var litt utpå ettermiddagen, så selv om det var varmt sto ikke sola rett over hodene våre. Vi fikk etter hvert med oss solnedgangen, før lysene til slutt ble tent rundt hele muren.

150713 Xian sykkel

150713 Xian bymur

150713 Xian bymur kveld

150713 Xian suppe

150713 Xian funn

I løpet av sykkelturen opplevde vi ved to anledninger at folk ville stoppe og ta bilder sammen med oss. Å være så bleike som oss er tydeligvis svært eksotisk og/eller rart, og kineserne blir helt elleville når vi sier at det går greit å bli fotografert. Vi ble spurt om bilde på ankomstdagen også, så vi har vel ikke blitt avbildet for siste gang enda, mistenker jeg.

Noe vi fant ut var nyttig med sykkelturen var at vi fikk overblikk over omgivelsene på innsiden av muren, for eksempel i sørvestlige hjørne, hvor det lå mange restauranter som virket hyggelige. Dit dro vi derfor etterpå. Endte opp på en restaurant hvor vi overhodet ikke ante hva vi bestilte, og fikk servert helstekte, spicy gullfisker eller noe, og en slags linsesuppe med geleklumper. Linsesuppe uten geleklumper fungerte fint. Resten sleit jeg litt med. Vi avsluttet kvelden med et par pils på en pub like ved.

Neste dag dro vi litt ut av byen, for å se den største severdigheten av dem alle, nemlig terrakottahæren. Rundt 8000 fullstørrelse-leiresoldater (og mange hester og vogner) er det antatt å være, datert tilbake til minst 200 år før vår tidsregning. Terrakottafigurene er en del av mausoleet til keiser Qin Shi Huangdi, og «kun» 2000 av figurene er utgravd. Litt av en restaurerigsjobb for arkeologene, kan man si!

150713 Xian terrakottahær

150713 Xian restaurering

150713 Xian restaurantSenere på kvelden brukte vi TripAdvisor for å søke etter restaurant, siden vi ikke orket tanken på spicy gullfisk og uidentifiserbar gele igjen. Endte opp på en restaurant i en eller annen bakgate, hvor det selvsagt kom et par nordmenn og satte seg på nabobordet. Det ble pizza igjen, gitt. Ble i hvert fall god og mett (og forstått av servitøren).

Siden vi skulle dra videre dagen etter fant vi ut at vi skulle runde av kvelden etter å ha spist, og bestemte oss for å gå hele veien tilbake til hotellet. Det er ikke så langt i luftlinje, men man føler at man konstant er frosken som skal krysse veien i det klassiske TV-spillet «Froggers», så det er faktisk en liten utfordring.

Apropos utbygging av byen, som nevnt tidligere: På vei til flyplassen i dag kjørte vi forbi drøssevis av drabantbyer fullt av 30 etasjer høye blokker, pluss biter av store motorveier som ikke var koblet til noe veinett. Sjåføren vår fortalte at blokkene var helt ubebodde. Inntil videre. Men byplanleggerne forutser en bestemt befolkningsvekst, og forbereder derfor boliger slik at disse står klare når det blir nødvendig. Snakk om å være føre var!

Nå har vi ankommet Dujiangyan, og her bor det pandaer! Men det er en annen historie. 🙂

Skriv kommentar

Din kommentar