Yangshuo – ut i naturen …

… med tusenvis av kinesere. Jeg sitter igjen med litt blandede følelser rundt Yangshuo. Jeg hadde helt andre forventninger til stedet, så jeg fikk meg noen overraskelser.

Etter å ha sett i guidebøker og gjort bildesøk (yahoo’ing, som vi kaller det her til lands) på Guilin, og spesielt Yangshuo, var jeg sikker på at dette måtte være et paradis på jord, hvor hver krik og krok fortjener forevigelse i form av foto og video. Yangshuo er en ganske liten by en time eller to unna Guilin, som er en ganske mye større by. Yangshuo hørtes idyllisk ut, der den ligger omkranset av fjell ved Li River, med små gater, gamle hus og hjemmekoselige puber hvor backpackerne sitter og deler historier. Og hvis man vil vekk fra menneskene er det bare en spasertur ut i naturen derfra. Yangshuo hørtes ut som et perfekt sted å ha base, og vi bestilte rom på et utrolig kult og gjennomført hotell, midt i sentrum. Jeg hadde fått med meg at det var noen innpåslitne utfluktsselgere og sånt i byen, men tenkte at akkurat det skulle vi vel komme oss greit unna.

Vi kom frem til flyplassen i Guilin sent, så vi var glad vi hadde forhåndsbestilt transport til hotellet. Vi kjørte inn på små grusveier innimellom, og var veldig spente på hva som egentlig ventet oss. Det var helt mørkt, så vi måtte vente til morgenen etter med å studere omgivelsene. Det viste seg å vætr et ganske kult syn. Vi tok frokosten på restaurant ved elven, og utsikten var ikke så ulik den på 20-yuan-seddelen. Yangshuo ellers var veldig annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Byen var større enn antatt, og restaurantene hadde menyer med engelsk oversettelse og en del måltider med vestlig snev. Mange kunne også kommunisere forholdsvis greit på engelsk. Det var en ganske behagelig pause fra å få servert grillede gullfisker pga. bestilling på måfå.

150717 yuan

Både jeg og Martin var forkjølet, så det var godt å bare ta det helt med ro. Spise pizza, drikke «folkøl» og slentre rundt uten planer. Gaten hotellet vårt vendte ut mot, West Street, var den berømte hovedgaten, og jeg syntes nok kanskje den hadde litt i overkant mange salgsboder. Det kan være behagelig med litt «syden», bare det ikke blir så mye at det tar vekk alt som er spesielt ved et sted. På kvelden møtte jeg dette synet, noe jeg ble helt satt ut av:

150717 west street

Dette er altså en normal helgekveld i West Street. Det var nok mest ferierende kinesere, og det var temmelig utfordrende å komme oss gjennom den folkemengden for å kunne flykte inn på hotellet vårt for kvelden. Nå er jeg muligens hakket mer stresset i folkemengder enn gjennomsnittspersonen også da. Hva skjedde med de små gatene med de gamle husene og de hjemmekoselige pubene med eventyrlystne backpackere!?

Vi (i hvert fall jeg) fortsatte å være redusert i formen, så det var godt å kunne sove ut også dagen etter. Men vi måtte bare finne på noe annet enn å henge i Yangshou hele dagen. Vi leide derfor en moped, og vi bestemte oss for å ta turen til en liten, gammel fiskelandsby litt nord for Yangshou, på andre siden av elven. Byen het Xingping, og det er visstnok der motivet på 20-yuan-seddelen er hentet fra. Vi fikk dessverre ikke mopedhjelmer, for slikt driver de ikke med her. Vi beroliget oss med at hele familier gjerne satt på én og samme moped, hvor ikke engang barna hadde beskyttelse, så folk tok det sikkert litt i ro i trafikken … På veien til Xingping stoppet vi for å vinke til noen risbønder (evt. ha vann- og solkrempause). De små tingene langs veien er ofte det mest interessante, så det er litt dumt at vi ikke kunne/fikk lov til å gjøre ferien til en roadtrip.

150718 ris

Men Xingping hadde for all del pene omgivelser. Dette var nok en by som skuffet litt, dog. Andre turister har også lest guidebøker, selvsagt, så det var lite som minte om en autentisk, kinesisk fiskelandsby. Her solgte de de samme suvenirene i salgsboder som i de gjorde i Yangshuo, og vi ble overøst av tilbud om «bamboo raft». Dem var det tjukt av på elva. Ved elva derimot, sto turister omtrent i kø for å kunne ta bilder av det kjente 20-yuan-seddel-motivet, og vi kunne selvsagt ikke dra derfra uten å gjøre det, vi heller.

150718 naboby 2

150718 naboby moped

Martin kom over noen som solgte selfie-stick, så vi kunne ta bilde av at vi kjørte moped.

150718 naboby moped 1

Vi ble også overtalt av en gammel dame til å kjøpe noen uidentifiserte frukter for en bitteliten slant. Har ikke funnet ut hva det var enda, men de var hakket større enn druer, og smakte best uten skall.

150718 rar frukt

Tilbake i Yangshuo prøvde vi oss på en lokal spesialitet på restauranten utenfor hotellet vårt. Så lenge den lokale signaturretten virker spiselig vil vi gjerne prøve oss på den, har vi funnet ut. Egentlig er vel «beer fish» den største greia i distriktet, men jeg orker ikke flere bein og halefinner, så jeg gikk for «beer duck» istedenfor. Det er også en vanlig rett der. Måtte pelle vekk skinnet (noe som er litt utfordrende uten kniv og gaffel), men ellers smakte det såpass godt at Martin prøvde seg på det en annen gang et annet sted også.

150718 beer duck

Det var litt for mange biteinsekter på restauranten, så vi flyktet fra insekter, kjas og mas, opp i høyden på andre siden av gata, og tok dessert og en øl hver i fred og ro. West Street rett nedenfor oss:

150718 west street

Jeg får automatisk den lyseste øl’en – alltid! Selv om det vanligvis er Martin som bestiller det.

150718 feil øl

Den neste dagen kom vi nok engang for sent i gang med dagen. Vi (i hvert fall jeg) hadde i utgangspunktet tenkt oss massevis av fotoutflukter ut i naturen, men det ble bare ikke slik, av 3 hovedgrunner:

1. Formen gjorde at vi trengte å hvile litt ekstra.
2. Det var rett og slett grisevarmt. Sykkelutleie var visstnok en greie, men kunne ikke tenke oss fysiske anstrengelser i den temperaturen. Varmen påvirket også tålmodigheten til å stå lenge på ett sted og fotografere, så vi har ikke så mange blinkskudd på minnekortet, egentlig.
3. «Naturen» er invadert av sånne som oss, så vi var litt usikre på hvor vi kunne dra for å ha naturen i fred og ro.

Dagen ble nok engang slått ihjel under vifter, med pizza, pasta og øl som følgesvenner, mens vi ventet på det som ble dagens eneste fornuftige plan – lysshow på elven.

150719 hvile

Hver kveld er det forestilling på elven, med omgivelsene som fantastiske kulisser. Artistene består av ca. 600 lokale barn, fiskere, bønder og andre innbyggere. Showet heter noe ala «Impression Sanjie Liu», basert på et sagn om ei som heter «Sanjie Liu», og er i hovedsak regissert av Zhang Yimou, som også hadde regi på åpningsseremonien på Beijing-OL 2008. Vi bestilte billetter og transport via hotellet vårt, og det var praktisk, men litt av et knot da vi først kom dit. Vi fikk da et par plasser etter hvert, og opplevelsen var absolutt verdt hver krone. Vi skjønte ingenting av handlingen, men showet og de lyssatte fjellene rundt var et nydelig syn.

150719 show 3

150719 show 1

150719 show 2

150720 bainan varmDagen etter var jeg egentlig litt stresset over at vi ikke hadde fått utnyttet tiden vår på den måten jeg hadde sett for meg at vi skulle i forkant. Det var fortsatt så mye å se, tenkte jeg, og dagen etter dette skulle vi dra derfra. Vi leide moped igjen, og dro i retning syd. Martin hadde sett seg ut Silver Cave, og jeg hadde sett meg ut Moon Hill, så da tok vi sikte på disse, pluss eventuelt andre ting på vår vei. Det første i rekka var «Banyan Tree», et tre plantet ca. 600 år etter vår tidsregning. Med tiden er det blitt plantet andre trær rundt, som kan fungerer som slags påler greinene kan hvile sin vekt på. Det var så ufattelig varmt, at svetten rant, selv i skyggen. Det var til og med for varmt for meg, som vanligvis gjerne vil ha det varmt! Det var derfor begrenset hvor lenge vi orket å stå stille og se på treet og omgivelsene. Men de hadde et lite vann med bambusflåter (igjen) ved siden av, og diverse andre turister (igjen). Og nok engang skulle folk ta bilder sammen med oss. Denne gangen var det en flokk med unger som skulle være med. Martin tok bilde av to småjenter i fine drakter, og så la foreldrene merke til at vi var slike folk som de ville ha bilde av, og fikk barna sine til å posere sammen med oss. Først de to barna med draktene, deretter litt flere, og så enda litt flere. Vi synes fremdeles det er litt rart, og vet ikke helt om de ler av oss eller med oss (eller noe i den duren), men det er jo bare gøy å kunne glede noen, åkke som. Vi sørget for å få foreviget øyeblikket vi også, siden foreldrene først sto der og fotograferte.

150720 bainan tre

150720 bainan flåte

150720 bainan unger

Moon Hill var egentlig det neste på veien, men det var rett og slett utenkelig å begynne å rusle opp et fjell i den varmen, så vi valgte å dra rett til Silver Cave (blant de største av grottene i distriktet – kanskje den største). Der var det jaggu folksomt! Vi prøvde å bevege oss i noen slags sluser mellom de store turistgruppene inni grottene, og det fungerte ganske greit. Stalakitter og stalagmitter er selvsagt ikke «bra nok» i sin enkelhet, eller med vanlig, gulvitt lys. Som resten av Kina er det fargeskiftende LED-lys for alle penga! På en annen side ble det på den måten ganske enkelt å skaffe dybdefølelse, siden forskjellige områder hadde forskjellige farger.

150720 grotte 2

150720 grotte

150720 grotte 4

Og til slutt selveste navngiveren(?) til grotta, den glitrende Silver Diamond, kun belyst av (naturlig) blålig LED-lys:

150720 grotte 3

Til tross for LED-lys, opparbeidede stier og tjukt av folk, så er uansett grotter ganske kult. Selv om mye var menneskeskapt i Silver Cave var ikke stalakittene det, og det er jo litt av et syn i seg selv.

Vi greide å kjøre en liten omvei tilbake, og havnet i et boligområde:

150720 omvei 1

150720 omvei 2

Etter å ha spist på en ok restaurant på veien kjørte vi oss litt vill på vårt forsøk på å finne «inngangen» til Moon Hill, og havnet i en «ancient town», som nå var helt fredelig, siden det begynte å bli kveld og turistbussene var dratt.

150720 feil vei

Til slutt fant vi frem, og nå var det bare å håpe at de fremdeles hadde «åpent». Det viste seg at vi hadde en time på oss, så det var bare å kjøre på. Moon Hill er et fjell med hull i. Hullet sies å vise forskjellige faser av månen etter hvor man står og ser på det. Det er 800 trappetrinn opp, men det var ikke bare trappetrinn, merket jeg. På veien opp møtte vi ei tannløs dame på 75 år, som tydeligvis går opp og ned fjellet hver dag med tung last (aka vann/brus/øl). Vi kjøpte et par øl av henne, siden det var det eneste hun hadde igjen, og vi trengte å kjøle oss ned. Det var fortsatt skikkelig varmt, til tross for at det var nesten solnedgangtid, og vi hadde fjellet så å si for oss selv. Det var superherlig å endelig bare se og høre natur! Vi hadde ikke 360 graders utsikt rundt oss fra toppen, men fikk i hvert fall god utsikt ned mot nærmeste bygd og de omkringliggende fjellene.

150720 moo hill avstand

150720 moon hill gammel dame

150720 moon hill hull

150720 moon hill utsikt

Etter dette måtte vi forte oss tilbake til Yangshuo for å levere tilbake mopeden, litt på overtid. Resten av kvelden brukte vi på å drikke øl og slappe av. Var skikkelig slitne etter dagens utflukt. Man blir for øvrig ikke full av å sitte og drikke den lokale øl’en. Den har ikke så høy alkoholprosent, så det er mest for kosens skyld. Man kan alltids kjøpe tysk øl da. Det er det mye av over alt. Jeg hadde fundert litt på å bli med på utflukt og se de tradisjonelle fiskerne på kvelden, men droppet det, av flere grunner. Det var litt stress å rekke, det er ikke lenger ekte, men regissert for turistenes skyld, og det virker som om de behandler skarven (en fugl som fanger fisken) litt brutalt. Så jeg føler ikke at jeg gikk glipp av noe der, faktisk.

150720 pub

Det ble ikke så veldig sen kveld, siden vi skulle tidlig opp for å reise videre neste morgen. I retrospekt har jeg gjort meg opp noen tanker om hva jeg ville gjort om jeg skulle dra dit igjen og hadde den erfaringen jeg sitter med nå. For det første ville jeg dratt en annen tid på året (for det var absolutt verdt å dra dit!). Kanskje i november eller noe. Mye på grunn av temperaturen, og mye på grunn av alle menneskene som var der nå. Det kan jo hende det er litt mer behagelig en annen tid på året. Jeg ville nok også startet med overnatting i Guilin by. Vi var ikke der i det hele tatt nå, men tror det hadde vært et greit sted å starte. Derifra kan man svippe oppom risåkere i bratt terreng og sånt på en dagsutflukt. Senere kan man ta ferge som transportmiddel ned til Yangshuo, og se fin natur langs veien. Jeg ville muligens valgt å bo litt mer idyllisk til enn i Yangshuo by, så fremt man kunne ha leid moped for flere dager av gangen, slik at man hadde en viss fleksibilitet. Utover det ville jeg oppsøkt naturen, og hvis det var kjente severdigheter ville jeg valgt de minst praktiske/de lengst unna folk, slik at sannsynligheten for albuerom var litt større. Besøke fiskelandsby? Dropp den som er nevnt i turistboka, men plukk heller ut en som så vidt er synlig på kartet. Skaff naturopplevelsene på same viset. Men se elveshowet, selv om det er en folksom affære. Det er konklusjonen min. (Og vær glad i reisefølget ditt, det gjør en hvilken som helst tur bra.)


Skriv kommentar

Din kommentar